Made by Apple in Norway

15. januar 2018




Epleåret har begynt bra. Før vi har rukket å beskjære trærne på Soli Eplegård har flaskene våre fått en svært hyggelig anerkjennelse. På en staselig prisutdeling hos Hanen & Norsk Eplefest i kveld vant eplemosten førstepremie i konkurransen om å lage Norges beste eplemost! Her er begrunnelsen:

«Vinneren i årets blandingsmost er en av de klarere mostene, med en klar gul farge med oransje toner. Nesen har en middels konsentrasjon, men har en moden aroma med innslag av honning og urter. I munnen finner vi en most med god syre og flott konsentrasjon, der de modne aromaene fortsetter. Produktet har en veldig god struktur, og vil kunne bære ganske kraftig mat. Vinneren av årets beste eplemost 2017 kategori blandingsmost er «Soli», fra Merem AS»

Blandingsmost betyr at vi har blandet epler av flere typer. Hovedsorten vår er Aroma, så mikser vi også inn James Grieve og Rubinstep. Rubinstep er en ny tsjekkisk sort som kanskje tar med seg honningsmaken inn i mosten. De andre konkurransekategoriene er ren most (f.eks. bare Aroma), fantasi (f.eks med bringebær), og sider (med 3-13% alkohol). Begrunnelsen er skrevet av juryleder Espen Blåfjelldal. Jeg skal lære den utenat.

Da vi kjøpte småbruket på Soli i Østfold i 2011 var det ingen epler der. Men det var flott utsikt over et gammelt kulturlandskap, et jorde som heller i riktig retning, og mange gode naboer. På Soli Brug er det tre generasjoner Dørje Berg, og Ole Dørje ville gjerne servere lokal eplemost i kaféen. Harald Borgebund lærte oss om planting av epletrær og han supplerer også Aroma-epler av beste sort. Litt bortenfor ligger Dyre Gaard hvor Hans Olav Bjerketvedt har bygget opp et flott presseri som på magisk måte gjør epler om til flasker. Uten alle disse hadde vi ikke fått pris i kveld.

Og så må vi også få takke sauene som patruljerer bruket og hjelper til med gjødsling. Og Restaurant Kontrast som er en stabil og hyggelig kunde med Michelin-stjerne og greier.

Det eneste jeg savner i juryens bedømmelse er en vurdering av etiketten. Jeg forstår at juryen tester blindt og ikke får se etiketter under bedømming, men jeg synes likevel etiketten er så fin at den hadde fortjent noen lovord. Dersom du kikker nøye på prikken over i-en ser du kanskje hvorfor. Noen lovord i form av et søksmål hadde gjort epleåret enda mer spektakulært.