Artikkelen ble trykket i teknologi-nummeret av Gateavisa høsten 1992
Tenk deg et sted som er åpent 24 timer i døgnet, hvor du kan treffe folk fra hele verden. Uansett hva du er interessert i, vil du treffe noen som deler dine interesser, og du blir behandlet likt uavhengig av rase, kjønn, alder eller utseende. Du kan komme og gå akkurat som det passer deg -- det er heller ingen dørvakt som vurderer hverken slips eller promille. Et slikt tilbud finnes i Oslo den dag i dag og selv ikke byrådet kan gjøre noe med det.
Kort sagt dreier det seg om Internettet -- et elektronisk nettverk som knytter tusener av datamaskiner sammen og lar brukerne kommunisere uten å løfte en penn eller et telefonrør.
Opprinnelig ble systemet opprettet for at forskere over hele verden lettere kunne utveksle ideer og erfaringer. En melding kunne tastes inn på en datamaskin og sendes til en annen forsker i løpet av sekunder, uansett hvor på kloden vedommende befant seg.
Det viste seg fort at det var vanskelig å skille mellom faglige og mer sosiale emner, og nettet ble tatt i bruk for å utveksle informasjon om de fleste tema. Ettehvert som prisene på datautstyr og telekommuniksajon krøp nedover fikk stadig flere grupper i unversitetshierarkiene (les: studenter) tilgang til det nye medium. Internettet -- ofte bare kalt "nettet" -- ble arenaen for en ny kultur der teknologi hjelper mennekser å kommunisere. Den kanskje viktigste delen av denne kulturen er de elektroniske oppslagstavlene. (fotnote: Ofte brukes betegnelsene "news" eller "USENET" om de elektroniske oppslagstavlene på Internettet).
En elektronisk oppslagstavle fungerer i prinsippet på samme måte som en vanlig oppslagstavle. En beskjed som settes opp (eller "postes"), kan leses av hvem som helst. Men, mens vanlige oppslagstavler kun kan leses av personer som befinner seg på et gitt sted til et gitt tidspunkt, er elektroniske oppslagstavler frigjort fra tid og rom. En melding som en student sender fra terminalstua på Blindern, kan leses av hundretusener av studenter over hele verden. Ikke dermed sagt at alle som har muligheten benytter seg av den. Informasjonsmengden er for stor til at en kan få med seg alt. Derfor deles elektroniske oppslagstavler opp i undergrupper som omhandler forskjellige temaer.
Først og fremst har vi alle de strengt faglige, tildels kjedelige gruppene. De organiseres hierarkisk -- gruppen "sci.math.stat" sorterer sammen med et hundretalls andre grupper under naturvitenskap ('sci'ence), dernest under matematikk ('math'ematics), og spesialtemaet er statistikk. I tilegg til "sci" er "soc" (sosiologi, f.eks soc.culture.nordic) og "comp" (informatikk, f.eks "comp.sys.ibm.pc") populære hovedgrupper.
Selv om disse seriøse gruppene er uvurderlige som hjelpemiddel i forskningsmiljøer og dermed er den offisielle grunnen til å opprettholde systemet, skal vi ikke behandle disse nå. Moroa finner vi i de alternative gruppene (med "alt" som forstavelse, f.eks alt.alien.visitors). Her kan man studere elektroniske subkulturer og se hva folk virkelig er opptatt av -- hovedsakelig politikk, sex og humor.
Endel av gruppenavnene forteller mye om kulturen på nettet.
alt.music.alternative alt.censorship alt.comedy.british alt.cult-movies alt.culture.usenet alt.cyberspace alt.dads-rights alt.gorby.gone.gone.gone alt.alien.visitors alt.co-evolution alt.tasteless.jokes alt.swedish.chef.bork.bork.bork
Den svenske kokken fra Muppet-show har altså sneket seg med her også.
De politiske diskusjonene har forskjellige grader av seriøsitet. Respekten for andres meninger er ikke alltid like høy, men gøy kan det være likevel. Vanligvis vil diskusjonene gå både i dybden og bredden etter politiske begivenheter. Etter Oliver Stones "JFK" ble det sporenstreks opprettet en gruppe med navnet alt.conspiracy.jfk. Her dukket det opp informasjon om vitner, bilder og lydbåndopptak som ikke levnet Warren-kommisjonens konklusjon mye ære. Dersom Oliver Stone er på nettet blir oppfølgeren ti ganger så lang.
Når det gjelder humor er seriøsiteten som forventet ganske lav. Mange av vitsene er eldgamle, men nær sagt alle de virkelig gode historier vi har lest de siste årene, stammer fra nettet. Språket som råder er engelsk (selv om franskmennene gjør noen patetiske forsøk på å sende franske vitser) og kulturen er som oftest amerikansk. Dette gjør at en en ikke skjønner alle vitser, plukker opp slang, eller lærer mye om amerikanske samfunnsforhold.
Humoren går ikke bare på vitser. Tips om forskjellige "practical jokes" blir ofte distribuert. Visste du for eksempel av man ved hjelp av flytende helium kan dypfryse sprayflasker med barberskum? Fjerner man metallet vil seks bokser dypfryst skum fylle opp kabinen i en bil når de tiner. Eller er du en av dem som fikk beskjed den første april om å ringe en "Harald" på et bestemt nummer? Ideen kom fra nettet, og sentralbordet på slottet måtte den dagen forklare omtrent 300 personer at de hadde blitt lurt. Andre tips går ut på hvordan man skal ta i mot besøkende fra forskjellige religiøse samfunn. Får du noen fra Jehovas Vitner på døra, skal du rolig forklare dem at du alt har din egen religion. "Hvilken religion er det?" vil de da sikkert spørre deg. "Det vil jeg ikke si," svarer du og legger til: "jeg er ikke sikker på om det er lovlig å praktisere den i Norge." Skulle ikke det hjelpe kan du male tallet "666" i panna, eventuelt gjøre som en jente i Alaska som fikk besøk av noen mormonerne. De dresskledde misjonærene glemte sin misjon da hun åpnet døra splitter naken. Et lite tips hvis de besøkende er attraktive personer av det annet kjønn, er rett og slett å si at du ikke er interessert i religion. "Men jeg vil gjerne ha sex," kan du så si. Uansett hva svaret blir, så vil det da kunne være til din fordel.
Når det gjelder sex, så er det utvilsomt noe som opptar folk på nettet. Det er 21 forskjellige grupper på nettet som dreier som direkte om politikk. Kun syv har direkte med humor å gjøre, men det er hele 28 grupper med ordet sex i seg. Navnene på disse gruppene sier det meste.
alt.sex.trans alt.sex.woody-allen alt.angst.xibo.sex alt.homosexual alt.politics.homosexuality alt.sex.NOT alt.sex.aluminum.baseball.bat alt.sex.bondage.particle.physics alt.sex.carasso alt.sex.masturbation alt.sex.movies alt.sex.nudels.me.too alt.sex.stories alt.sex.stories.d alt.sex.wizards alt.sex.bestiality.hamster.duct-tape alt.sex.bestiality alt.sex.bondage alt.sex.boredom alt.sex.graphics alt.sex.motss alt.sex.pictures.d alt.sex.pictures alt.sex.sounds alt.sex.wanted alt.sex alt.sexual.abuse.recovery alt.sexy.bald.captains
Det er liten tvil om at stortingsrepresentanter fra Kr.F. eller journalister i Dagbladet ikke er kjent med enkelte av bildene som distribueres i f.eks alt.sex.pictures. Hadde de det gjort, ville vi fått høre det. Den totale ytringsfriheten som råder på nettet, er kanskje avhengig av at disse menneskene lever i lykkelig utvitenhet om hva datanettverk kan brukes til.
En av grunnen til at sex diskuteres så fritt på nettet er at deltagerne kan gjemme seg bak et selvvalgt brukernavn som vanskelig kan spores tilbake til en person eller et bestemt kjønn. Det elektoniske nettverket er dessuten garantert antiseptisk. Du kan muligens få datavirus, men det klør ikke mellom stortærne.
Det elektroniske nettverket er en amerikansk oppfinnelse, og de fleste deltagerne er amerikanske. Dette er imidlertid i ferd med å forandre seg, og stadig flere nasjoner knytter seg til nettet. Under kuppforsøket i Sovjet fikk kuppmakerne raskt kontroll over radio, tv og aviser, men de glemte å stenge av det elektroniske datanettet. Gruppen "soc.culture.soviet" ble en viktig informasjon- og motivasjonskilde for motstandskampen.
Det finnes også endel norske grupper der språket og kulturen er norsk. Ved siste telling var det 33 slike og blant godbitene finner vi:
no.alkohol no.alt.pompel-og-pilt no.ef no.jus no.marked no.slekt no.vitser
I Norge er alle universitetene tilknyttet nettet, og den enkleste måten å få tilgang er å studere ved et av dem. Henvend deg til de ansvarlige for datadrift, og du vil sannsynligvis treffe mennesker som selv er lidenskapelige brukere av de elektroniske oppslagstaveler. Samtidig er de samme menneskene potensielle småfascister som kan hindre deg tilgang til nettet med dårlige begrunnelser som at du i forrige uke overbelastet nettet med 100Mb innskannede russiske ikoner fra 1600-tallet, noe som gjorde at de selv ikke fikk plass til pornobildene sine.
Dersom du studerer ved en annen høyskole er det også gode muligheteter for at dere allerede er med, eller blir det snart. Det samme gjelder databedrifter med noenlunde våkne driftsavdelinger. Disse er ennå i fåtall, og er bare med på de "seriøse" gruppene. Dersom du ikke er tilknyttet noen av de nevnte organisasjonene, kan det koste deg penger å få tilgang til nettet. Hvis fortsatt er interessert (og det bør du være, pengene er vel investerte), kontakt
Dataamatørforeningen (02) 371358 Bergen By Byte (05) 323814 Norwegian Unix User Group (02) 952092
Nettkulturen har endel interessante egenskaper utover det å være en kilde for vitser. På nettet finner man:
Du kan poste akkurat hva som passer deg på oppslagstavlene. Det finnes intet sentralt organ for å idømme deg straff dersom du poster noe dette organ tilfeldigvis ikke liker. Endel av gruppene er rett nok under kontroll av en person som skal godkjenne meldinger før de slippes ut for å unngå gjentagelser o.l.. Dersom vedkommende blir småfascistisk og nekter å legge inn ditt bidrag har du -- og alle andre -- muligheten til å lage en alternativ gruppe som ikke kontrolleres av noen.
En betydelig del av meldingene på nettet er av typen: "Jeg har et problem, er det noen som har en løsning?". Og ganske ofte er det noen som har løsningen og sender den uten vederlag på noen måte. Akkurat slik verden forøvrig også burde fungere, men som vi alle vet at den ikke gjør. På nettet kan en kan ganske enkelt finne ut om det foregår noe hippt i Berlin ved å legge inn en melding i soc.culture.german, og kanskje får man noen tips om bierstuben og ymse overnattingssteder samtidig.
Nettet har ingen sjef. Beslutninger fattes ikke på et sentralisert kontor av dvaske 50-åringer i stripedress. Det finnes nå omlag en million datamakiner tilknyttet Internettet (en økning på 100.000 de siste tre månedene), og det er ingen som har oversikten over alle. Det finnes intet sentralt register, og ingen kan kaste ut mennesker eller maskiner de ikke liker.
Disse tre egenskapene blir, dersom de foreslås som retningslinjer for resten av samfunnet, betraket som utopiske og anarkistiske. På nettet er de hverken utopiske eller anarkistiske, bare den mest naturlige leveform. Teknologene har tatt over der hippiene slapp en gang på 70-tallet, og Internettet er det nærmeste menneskeheten har kommet et storskala anarkistisk samfunn. Det er et gigantisk sosialt og teknologisk eksperiment som vil forandre måten mennesker kommuniserer med hverandre. Vi sees på nettet!!