Alpinvinteren: fett for de store - smått for de små

”Den totale omsetningen for de vel 450 skiheisene her i landet var i sesongen høsten 1992 til påsken 1993 på 415 millioner kroner. Det er 19 prosent bedre enn foregående vintersesong, og skyldes blant annet høyere utnyttelsesgrad som følge av bedre snøforhold.

Av omsetningen siste vintersesong var 310 millioner kroner rene billettinnkter. De ti største anleggene her i landet sto for vel 204 millioner av dette beløpet. Og det er vesentlig i disse bakkene at det gode totalresultatet er hentet inn. Bortsett fra Hovden-anlegget, som måtte registrere en 2 prosent svikt i billettinntektene til 9,5 millioner på grunn av tidvis elendig vær, hadde de øvrige ni heisanleggene billettinntektsøkninger fra 9-10 til hele 74 prosent. Denne formidable økning opplevde Norefjell-anleggene, som økte sine billettintekter fra 10,1 millioner kroner i fjor til 17,6 millioner kroner i år. Kongsberg kunne registrere en økning på 44 prosent -fra 4,8 til 6,9 millioner kroner. Hafjell økte med 29 prosent og havnet på 15 millioner, mens heisene på Voss økte med 22 prosent til 10,5 millioner kroner.

Økt interesse

”-At alpinanleggene har hatt økt trafikk den siste vintersesongen skyldes flere forhold. En viktig faktor er at de har hatt godt med snø og pent vær, og at det derfor har vært en god forsesong. Det, sammen med den ypperlige innsatsen til våre alpinlandslag, har ført til at folks interesse for alpinsport har økt kraftig dem siste sesongen, sier Rødven.

-Det er ikke til å komme bort fra at kombinasjonen økt snøtilgjengelighet og våre toppalpinisters innsats fører til økt interesse. En studie i sesongen 1990-1991 viste at 885.000 nordmenn hadde kjørt på alpinski én eller flere ganger. I år skal det gjennomføres en ny telling, og jeg tipper at antall «alpinister» her i Norge vil ha økt sterkt.

En annen viktig faktor for den gunstige utviklingen er at bruken av heisanleggene er gjort mer attraktiv. Eierne, eller andre på stedet, har utviklet det som på reiselivsspråket kalles totalproduktet i området, sier Rødven.

De mindre anleggene

”Mens de største heisanleggene står rustet til å møte framtiden og forhåpentlig gunstige virkninger av OL, er situasjonen vanskelig for flere av de mindre, lokale heisene som retter seg mot idrett og fritid for barn og ungdom.

Generalsekretær Rødven sier at NSHF framover vil arbeide aktivt for at disse anleggene i langt større grad blir akseptert som en naturlig del av det kommunale idretts- og fritidstilbudet.

-Vi ønsker at kommunene i større grad enn tidligere kommer inn og sikrer driften slik at snøforholdene fra år til år ikke skal være avgjørende om anleggene går konkurs eller ikke. De lokale heisanleggene må bli sett på som likeverdige de mange kommunale idretts- og svømmehaller, og må betraktes som viktige elementer i de lokale tilbud. Man må huske på at det først og fremst er disse mindre, lokale skiheisene som muliggjør at det kan bygges opp en ungskog bak de etablerte alpinistene, sier generalsekretær Andreas Rødven i Norsk Skiheisers Forening til NTB.

++gl-hhh