faksimile

Artikkelen ble publisert i DagensIT nr 8, 4. mai 2007

Microsoft mot standarder

Håkon Wium Lie, teknologidirektør i Opera Software

Når Microsoft snakker om åpne standarder, da lytter jeg. Sjefslobber i Microsoft, Grete Faremo, prøver å gi leserene en innføring i dette interessante temaet i DagensIT 15. mars. Som et eksempel på en åpen standard trekker hun fram Microsoft Office Open XML (OOXML). Formålet med artikkelen er å overbevise norske myndigheter at Microsoft kjemper for åpne standarder og at OOXML er en knakende god sådan. Begge deler er feil.

Jeg har jobbet med åpne standarder i omkring 20 år. De første ti årene var Microsoft fraværende i standardiseringsarbeidet. Faremo hevder at Microsoft måtte utvikle lukkede formater fordi det var "få it-standarder". Det er ikke riktig. Vi har alltid hatt godt utvalg i åpne standarder og det har alltid vært mulig for leverandører å gjøre lukkede formater om til åpne spesifikasjoner. Adobe har gjort dette på en grei måte for PDF, men Microsoft har nektet (og nekter fortsatt) å beskrive doc/xls/ppt-formatene på en åpen måte. Man kan enkelt laste ned spesifikasjonen for PDF, mens det ikke finnes noe tilsvarende dokumentasjon av Microsoft-formatene.

Microsoft kom med i standardiseringarbeid på 1990-tallet. Konkurransen fra internett og Netscape gjorde at de noen år oppførte seg noenlunde ordentlig; de lanserte sin egen Internet Explorer og lovte å støtte åpne vebb-standarder. Dessverre glemte de raskt løftene etter å ha dyttet ut Netscape med ulovlige metoder som de senere ble domfelt for. Microsofts nettleser ligger langt bak Opera, Mozilla og Safari når det gjelder støtte for standarder. Acid2-testen er en god målestokk for dette: mens alle de tre sistnevnte nettleserne passerer testen, feiler Internet Explorer 7.0 spektakulært. Microsoft-brukere må fortsatt ta til takke med en halvferdig nettleser og brutte løfter.

Nå opplever Microsoft igjen konkurranse, denne gang fra OpenOffice og deres ODF-format. Sun, IBM og et aktivt brukermiljø har jobbet fram ODF til å bli en ISO-standard. Dette skjer samtidig som at mange offentlige myndigheter innser at åpne standarder kan føre dem ut av et klamt avhengighetsforhold til Microsoft. Microsofts respons er den samme som forrige gang: de lover selvsagt å støtte åpne standarder.

Det virker som om denne strategien lykkes. På et møte om IT-meldingen nylig uttalte Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys at "Microsoft støtter åpner standarder". Dette sa hun antagelig fordi Microsoft har gjentatt det så mange ganger i hennes nærvær. Virkeligheten er dessverre en ganske annen; for hver daler de bruker for å støtte åpne standarder bruker de to mot. La oss ta for oss samme eksempel som Grete Faremo brukte: OOXML.

OOXML er en variant av de lukkede doc/xls/ppt-formatene som bruker XML som basisformat. Så langt er alt vel; det at XML ligger i bunnen gjør at andre applikasjone enkelt kan lese ut tekst fra filer. Det som legges over XML-laget er derimot problematisk. For å dokumentere formatet skrev Microsoft en spesifiskajon på 6000 sider. Dette er en sykelig lang og komplisert spesifikasjon og lengden garanterer at ingen vil tolke spesifikasjonen på samme måte; det er rett og slett for mye å forholde seg til. Kompleksiteten sikrer at det bare vil finnes én implementasjon (og kanskje noen overfladiske konverteringsprogrammer). Gjett fra hvilken leverandør!

Spesifikasjonen er også spesielt tilrettelagt for Microsoft sine produkter. Et lite eksempel: det er en kjent feil i Excel at programmet tror året 1900 var et skuddår. I stedet for å fikse feilen baker de den inn i OOXML.

Selvom spesifikasjonen er lang og vanskelig blir den presset raskt gjennom standardiseringsorganisasjoner. En slik organisasjon, ECMA, har av uvisse årsaker skaffet seg en bakdør inn til ISO for betalende medlemmer og Microsoft bruker denne kanalen. ISO-gruppen som vil håndtere spesifikasjonen heter SC34. SC34, som bl.a. jobber med Emnekart (Topic Maps) har plutselig doblet antall medlemmer de siste månedene. Land som Brasil, Tyskland, Italia, Danmark og Kasakhstan er kommet med. Representantene som dukker opp på møtene er oftest betalt av Microsoft. Kasakhstan? Ja, Kasakhstan! Kanskje Grete Faremo vet hvorfor?

Det er antageligvis ikke ulovlig å kamuflere Microsoft-ansatte som nasjonale representanter i ISO. Men det er umoralsk. Dersom flertallet i en gruppe som skal vurdere en standard jobber for en enkelt leverandør vil ikke arbeidet være troverdig. Ved å bruke slike triks for å kjøpe ISO-status viser Microsoft at de fortsatt ikke tar standarder på alvor. Deres eneste hensikt er å gjøre det mulig for innkjøpere i det offentlige å hake av på rubrikken "åpen standard" og likevel velge et lukket produkt fra Microsoft.

I kampen for at OOXML skal få samme status som ODF bruker Microsoft ofte argumentet om valgfrihet. Faremo skriver en merkelig setning om dette: "Å gi støtte til kun en standard for offentlig sektor vil redusere brukernes valgfrihet og insentivene til å investere i FoU". Hun argumenterer for at brukerne ønsker "valgfrihet" innen dokumentformater? Min erfaring er at brukerne ikke ønsker valgfrihet mellom åpne standarder. Brukerne ønsker bare at ting skal funke, og at dokumentene skal kunne åpnes uten problemer. Dersom det offentlige velger to standarder i stedet for en får ikke brukerne valgfrihet, de får problemer. Det er umulig å konvertere (moderat kompliserte) dokumenter feilfritt mellom de to formatene.

Og hvorfor trekkes argumentet om IT-forskning inn i bildet? Tror Grete Faremo virkelig at norsk IT-forskning vil svekkes dersom man velger en åpen standard? Dette er vikarierende argumenter og ubegrunnede påstander fra en person som burde vite bedre.

Tilsist litt om verdien av standarder på et annet område. På 80-tallet kjempet tre videosystemer mot hverandre i Europa: VHS, Beta, og Video2000. Brukerne hadde altså den "valgfriheten" som Microsoft kjemper for. Det er likevel få av brukerne som ønsker seg tilbake til 80-tallet. For de fleste av oss er det viktigere at kassetten passer i spilleren.