Internett har endret det norske samfunnet de siste 20 årene, men politikerne og lovverket har ikke fulgt med. Daglig bryter norske skoler og gamlehjem lovene ved å vise videoklipp, og Datalagringsdirektivet vil snart kreve at vi identifiserer oss for å sjekke epost. Norge trenger et Piratparti for å sikre at nettet forblir åpent og brukervennlig også i framtiden. (Og vi mangler 600 underskrifter for å kunne registreres som parti — flott om du kan hjelpe oss!)
Piratpartiet ble først startet i Sverige i 2006 i kjølvannet av fildelingsdebatten. Navnet spiller på «Svenska Antipiratbyrån», en interesseorganisasjon startet av svenske filmdistributører. Filmdistributørene mente at spredning av filmer på nett fortjener «pirat»-betegnelsen. Piratpartiet aksepterte navnet (selvom de er svært høflige og ikke kaprer handelsfartøy) men argumenterte at delingskulturen på nettet styrker svensk språk og kultur.
Norge trenger også Piratpartiet. Å se Fleksnes på YouTube er noe av det morsomste man kan gjøre her i landet, men det er ulovlig. De som har lastet opp klippene har brutt åndsverksloven, og når Fleksnes vises i skolen eller på gamlehjem bryter man antagelig samme lov. Åndsverksloven gir nemlig opphavsmann enerett i 70 år etter at vedkommende dør. Fleksnes må derfor vente i mange år før han lovlig kan deles. Og når vi kommer dit har lovene kanskje endret seg. Vernetiden i åndsverksloven forlenges jevnlig etter press fra interesseorganisasjoner. Disney er blant de fremste, men norske organisasjoner som Tono, Kopinor og Gramo bifaller også flere restriksjoner og høyere avgifter.
Gramo vant nylig en rettsak mot leiebilselskapene. Dommen slår fast at bruk av radio i leiebiler er «offentlig fremføring» og at det derfor skal avgiftsbelegges. Hæ? For vanlige mennesker virker det tullerusk å skulle betale ekstra avgift for en leiebilradio. Piratpartiet ønsker åndsverksloven tilbake til start. Den første åndsverksloven fra 1709 (Statute of Anne) spesifiserte 14 års vernetid. Det får holde. Og i et land hvor kulturen langt på vei er offentlig finansiert må vi kunne høre på radio og se videoklipp uten å plages av nye parkometre.
Kart er et annet eksempel på dobbelt betaling. Vi er en nasjon av turgårere og småbåteiere og sammen finansierer vi Statens Kartverk. Dessverre ønsker Kartverket betaling to ganger og rasjonerer kartdata på internett for å presse fram nye inntekter. Rasjonering av egg forsvant i 1949, og biler ble frigitt i 1960. Men vi rasjonerer altså digitale kart i Norge.
Overvåkning på nettet er et annet område der utviklingen går feil med støtte fra politikerne. Kulturdepartementet jobber i disse dager med et forslag som vil gi enhver opphavsmann rett til å overvåke nettet. Det betyr at interesseorganisasjoner gis politimyndighet til å overvåke deg. Begrunnelsen er å stoppe ulovlig kopiering.
Forleden mellomlandet jeg i München og kjøpte en avis. Da det skulle betales ville den høflige ekspeditøren se passet. Passet? Ja, passet: alle som skulle kjøpe noe måtte identifisere seg. Årsaken var antagelig (og her gjetter jeg) at man ønsker vite hvem som er EU-borgere for å kunne beregne merverdiavgift. Litt perpleks ble passet fisket fram, og det ble straks avlest i en maskin. Dermed hadde ekspeditøren, kiosk-kjeden, og merverdimyndighetene tilgang til navn, bilde og fingeravtrykk (som ligger elektronisk lagret i passet). Jeg har forståelse for at politiet sjekker pass ved grenseoverganger. Men vi stoler ikke like mye på kioskene og liker dårlig at persondata skal strøs omkring i trivielle transaksjoner.
Kripos ønsker at Datalagringsdirektivet skal gjelde for internett-kaféer og andre åpne nett. Det betyr at brukerne må identifisere seg og vi kan få passlesemaskiner i enhver kafé, liksom kioskene i München har. Et slikt tiltak favner for bredt. Man kan ha sympati med Politiets ønske om verktøy for å fakke skurker, men å plage oss alle med ID-krav for å sjekke epost blir feil.
Kombinasjonen av overvåkingsteknologi og interesseorganisasjoner med politimyndighet har endel skremmende scenarier som ikke ligger altfor langt unna. Eksempelvis kan man finne ut hvor mange nettbrett som kobler seg på internettforbindelsen på en gitt adresse. Et passende kontroll-gebyr for deg, dine barn, og dine gjester vil automatisk utstedes. Parkeringsgebyrbransjen stiller nok raskt opp. Kravet forhøyes dersom du også har koblet deg på nettet fra en nettkafé eller en flyplass. Regningen sendes på vegne av utøvende kunstnere (hvis kunst du neppe har hørt eller sett) men mesteparten av pengene går til innkrever.
Et register i Norge drives i hvert fall på gamlemåten: Partiregisteret. For å registreres som politisk parti må man samle 5000 underskrifter. På papir. Vi har nå samlet 4400 underskrifter, og 600 gjenstår. Dersom du vil hjelpe oss finner du skjemaer på nettet som kan skrives ut, signeres og sendes inn. Dersom vi passerer 5000 underkrifter stiller Piratpartiet i Stortingsvalget 2013. Så kan du selv velge.
